Glykol eller kroppsarbeid?

Første påskedags friluftsutfoldelse ble å spa helårstrampolinen fri for snø, nesten.

Midt på var det en diger iskladd som måtte hakkes opp. For en drittjobb! Jeg fortjener virkelig både rødvin og marsipan nå, ikke sant?

Etterpå fikk jeg tips om at jeg burde ha brukt glykol, av en pettersmart-type jeg kjenner.

Jeg kjenner at jeg ble litt snytt (rådet kom for sent), og litt provosert. Forsøker han å hjelpe meg eller å få meg til å føle meg dum? Eventuelt å få meg til å bryte forurensningsloven? Jeg har jo egenhendig (med egen munn) hengt ut både Torp og Gardermoen på radio for å slippe ut glykol uten utslippstillatelse.

Men jo mer jeg tenker på det, jo bedre er ideen!

Jeg har skuffet snø siden oktober i fjor, og er rimelig drittlei. Kanskje jeg skal kjøpe en 100 liters tank, og søke om utslippstillatelse. Eller er det så svinsk at jeg bør glemme det? Jeg vil heller ikke kunne bruke den forurensede (evt forsvunne) isen i drinken.

På hagebordet mitt er det fortsatt en stor isklump igjen som bare venter på årets første ute-campari. Kanskje en annonse på twitter er tingen? Bill mrk: Har is, mangler campari.

Tag'er: asker, campari, forurensning, glykol, måking, snø, trampoline, twitter, vår, vinter